Lojer 100 år
Del 1:
Niilo Ranni grunnla Vammalan Konepaja i 1919. Før dette jobbet Ranni i Vammala for en ingeniør som het Lindström. Ranni utviklet produksjonsmetoder for Lindström, som for eksempel for produksjon av vekter. Ranni var en metallarbeider uten formelle kvalifikasjoner, men han startet likevel sitt eget verksted. Verkstedet hans reflekterte noen av behovene i etterkrigstidens Finland: Mange ferdigheter og tjenester var nødvendige, og Vammalan Konepaja gjorde sitt beste for å oppfylle dem. Selskapet vokste, og bare tre år senere i 1922 bestemte Ranni seg for å kjøpe sine egne lokaler, komplett med bolig, i sentrum av Vammala.
Del 2:
I 1930 produserte Vammalan Konepaja blant annet sparkstøttinger, treningsvekter, håndmanualer og støt-kuler. I 1934 ble det inngått en kontrakt mellom det finske friidrettsforbundet og Vammalan Konepaja, der Vammalan Konepaja begynte å lage metallkuler som ble brukt av både menn og kvinner i kulestøtkonkurranser. Kontrakten ble signert på vegne av Vammalan Konepaja av gründer Niilo Ranni; signeringen på vegne av Friidrettsforbundet ble foretatt av den daværende formannen Urho Kekkonen, som skulle bli Finlands åttende president.
Del 3:
På slutten av 1930- og 1940-tallet påvirket Den finske Vinterkrigen også Vammalan Konepajas aktiviteter. Selskapet hadde vært i drift i tjue år, men like før Vinterkrigen ble våpenfabrikken flyttet fra hovedstaden til Vammala. Våpenverksted 1 etablerte seg i Vammalan Konepajas lokaler 03.11.1939. Først var våpenfabrikkens rolle å lage M91-rifler og reparere M09-maskingevær. Senere samarbeidet våpenfabrikken med Vammalan Konepaja i produksjonen av deler til maskingeværlåser og pistoler. Det har blitt anslått at rundt halvparten av ammunisjonen som ble avfyrt under de siste krigene ble produsert i Vammala-fabrikken. Etter krigen deltok Konepaja i gjenoppbygging ved å produsere en rekke maskindeler. Det var også på denne tiden, i 1943, at selskapet ble et aksjeselskap.
Del 4:
På 1930- og 1940-tallet var det viktigste produktet for Vammalan Konepaja pumper for hagebrønner. Det var stort behov for NIRA-håndpumper etter Den finske fortsettelseskrigen. Det ble etablert gårder i Nord- og Øst-Finland for evakuerte fra Karjala, og disse nye gårdene trengte vannforsyning. Samtidig konsentrerte Vammalan Konepaja seg om å utvikle og produsere maskiner som det var bruk for i hjem og landbruk. Niilo Ranni drev Vammalan Konepaja i over 30 år. Han døde i 1953, og hans kone Anna Ranni gikk inn i rollen som leder av selskapet. En kvinne i en lederstilling i et selskap var svært uvanlig på 1950-tallet.
Del 5:
Selskapets bestselgende produkt, trykkpumpen, og NIRA 6-pumpen i aluminium ble eksportert til andre land. På slutten av 1960-tallet stilte Vammalan Konepaja ut sine produkter på messer i Stockholm og Oslo. NIRA-trykkpumpen var en ny type produkt på både det svenske og det norske markedet. NIRA 6-pumpen ble markedsført som «Hyttepumpe», og solgte spesielt godt i fjellområdene i Norge i årene etter messen.
Det har også vært stor etterspørsel etter Vammalan Konepajas vannpumper i Afrika. Ved hjelp av utviklingsbistand utviklet selskapet en landsbyvannpumpe og begynte å eksportere den til Afrika i 1976, med Tanzania som første land. Selskapet ble introdusert til det afrikanske markedet av et utviklingsprogram for utenriksdepartementet for å gi brønner. NIRA AF-85 hånddrevne pumpe var en testvinner i Verdensbankens felt- og laboratorietester, et bevis på selskapets vellykkede produktutvikling.
Del 6:
Vammalan Konepaja gikk over til å drive med velvære og medisinsk teknologi helt tilfeldig på begynnelsen av 1980-tallet. Seppo Suuriniemi, administrerende direktør på den tiden, produserte et behandlingsbenk for konas fysioterapikontor. Det nye behandlingsbenken ble en suksess, og Instrumentarium la det til i utvalget sitt. Snart nådde behandlingsbenken også ut på det internasjonale markedet.
I senere tid be Konepaja kjent innen fysioterapi da de svenske utøverne begynte å bruke Konepajas behandlings- og massasjebord under OL i Calgary i 1988. Behandlingsbenkene kan ha bidratt til at Sverige vant fire gullmedaljer og to bronsemedaljer i konkurransene. Men det som er enda viktigere var at Finland fikk fire gullmedaljer, to bronsemedaljer samt en sølvmedalje!
Del 7:
På 1980-tallet gjorde Konepaja store investeringer i elektromekanikk, CNC-teknologi, robotsveising og en pulverlakkeringslinje, noe som gjorde det mulig å akselerere utviklingen av selskapet. Takket være sitt eget jern- og aluminiumstøperi og investeringer i maskiner, hadde selskapet muligheten til å produsere alle helsehjelpemidler på egenhånd, helt fra utgangspunktet.
Vammalan Konepaja ønsket også å være banebrytende innen IT-feltet, noe som betydde store investeringer i de nyeste IT-enhetene. En MikroMikko 1, som var en av de mest moderne datamaskinene i sin tid, ble anskaffet i 1983. Hva kan man oppnå i disse dager med datamaskinen, som var utstyrt med en 2 MHz-prosessor og en 5 MB harddisk?
Del 8:
På 1980- og 1990-tallet ble brønnpumper utviklet for afrikanske forhold og spesielt for bruk som var egnet for kvinner. Pumpene ble hyllet for å være brukervennlige, enkle å vedlikeholde og også for deres holdbarhet. I 1991 kom så mye som en fjerdedel av omsetningen til Vammalan Konepaja fra utviklingsland. Derfor ble separate fabrikker satt opp i Tanzania og Ghana for å produsere pumpene. ⠀
Presidenten, Tarja Halonen, besøkte fabrikken i Tanzania noen tiår senere i 2003 og var glad for det hun så: «Vi tenker alltid på hvordan vi kan få selskaper inn i de fattigste landene; de virkelig fattige. Alle vet at det ikke har vært noe stort hastverk med dem. Pumpefabrikken til Vammalan Konepaja er et godt eksempel på et selskap som fortsatte driften i Tanzania selv etter at statsstøtten de fikk tok slutt.»
Del 9:
Vammalan Konepaja kjøpte rettighetene til produksjon av sykehussenger og markedsføring fra Lojer Oy på 1980-tallet. Mellom 1995 og 2004 utvidet selskapet sin virksomhet gjennom ytterligere oppkjøp. I 2006 gjennomgikk selskapet sin identitet, og det var da Lojer-produktnavnet også ble firmanavnet. Navnet Vammala Konepaja ble ikke lenger oppfattet som en moderne produsent av helseteknologi i markedsføringen.
Del 10:
Da Lojer etablerte en selskapsrepresentasjon i Russland i 2009, ble det fart i handelen mot øst, etter flere år med langsomt tempo. Samtidig ble produktutvalget betydelig justert for å matche det russiske markedet og behovene. Salgsmålet på 5 millioner ble oppnådd på bare to år i stedet for de estimerte fem!⠀
Lojer-produktene av høy kvalitet produsert i Finland har siden vært en suksess over hele verden. De fjerneste destinasjonene for eksport omfatter Chile, Saudi-Arabia og Sør-Korea. I 2016 leverte Lojer for eksempel 70 operasjonsbord med tilbehør til Indonesia. Dette var den største enkeltleveransen i Lojers historie, med en samlet verdi på omtrent to millioner euro.
Del 11:
Lojer har alltid investert i produktutvikling. Et godt eksempel på dette er Scandia operasjonsbord fra Lojer, som ble lansert i 2008, og som er utstyrt med toppmoderne funksjoner. Da det ble lansert, ble det mye rost av fagfolk for design, brukervennlighet og tekniske funksjoner.⠀
Manuthera 242 behandlingsbenk har blitt kalt den mest allsidige behandlingsbenken i verden. Denne behandlingsbenken er globalt patentert og utstyrt med unike funksjoner, og har vunnet flere priser. I januar 2017 mottok Lojer en pris i Fennia-priskonkurransen for Manuthera-behandlingsbenkens innovative produktdesign og avanserte tekniske ingeniørkunst.
Del 12:
Siden 2016 har Lojer vært medlem av HygTech Alliance, en allianse av finske selskaper som tilbyr verdens første komplette utvalg av hygieniske produkter for å motstå infeksjoner spredt ved berøring. Ved å lage antimikrobielle produkter har Lojer fokusert på viktige berøringsflater. På alle disse overflatene har de tradisjonelle overflatematerialene blitt erstattet med materialer som aktivt stopper spredningen av bakterier. Også berøringsfrie løsninger – som en todelt justeringsstang – er inkludert i noen av produktene.
Lojer leverte 80 antimikrobielle undersøkelsesbenker til det nye Meilahti barnesykehuset i Helsinki, som ble åpnet i 2018. Bordenes metalloverflater er malt med en spesiell maling som motstår veksten av mikrober; møbeltrekket har sølvionbehandling og tilbehøret har antimikrobiell kobber eller malte overflater. Behandlingsbenkene har den laveste høydejusteringen på markedet, noe som gjør dem ideelle for de små pasientene på barnesykehuset.
Del 13:
Ved siden av utvalget av medisinske møbler og produkter for fysikalsk behandling og -trening, har Lojer også utviklet en rekke forskjellige tjenester for å komplimentere produktsalget. I 2018 kjøpte Lojer Teoteam Oys enhet som spesialiserer seg på vedlikehold av sykehusutstyr.
Lojer lanserte sin tjeneste for omsorgsinstitusjoner i 2013. I dette konseptet eier ikke kunden sengene sine, men leier dem i stedet fra Lojer. I tillegg til selve sengene, mottar kunden alle nødvendige madrasser, service og vedlikehold (herunder reservedeler), og sengene byttes ut ved behov. Leasing er også tilgjengelig for hjemmesykepleie.
Loven krever at helseorganisasjoner opprettholder et register over alt helseutstyr og tilbehør de bruker. I 2017 lanserte Lojer Easy Care utstyrsregister, som gjør det mulig for helseorganisasjoner å opprettholde et sanntidsregister over alt utstyret sitt.
